Nå er vi inn i ett nytt år og i 2013 skal det ikke bli noe mindre lesing og skriving, håper jeg! I det siste har jeg lest så mange litterære klassikere, så i jula slo jeg meg løs og leste krim for første gang på lenge. Tidligere har jeg hatt lange perioder der jeg ikke har lest annet enn krim, man blir jo så fort revet med i mordmysteriene og det er lett å bli hekta når en først har begynt.
Denne gangen ble det en norsk krim, nemlig Nådens omkrets av Jørgen Brekke. Dette er hans debutroman om etterforskeren Odd Singsaker, og for meg som bor i Trondheim er det ekstra artig å lese en bok hvor handlingen utspiller seg nettopp i Trondheim og omegn. Det er noe med den gjenkjennelseseffekten når man lever seg inn i gatene og miljøet som er beskrevet i detalj.

I tillegg til at handlingen utspiller seg i Trøndelag, er det også en parallellhandling i USA og i tillegg en rammefortelling fra 1500-tallet, og selvsagt har alle stedene og tidspunktene en felles kobling. Når etterforsker Singsaker, som er tilbake i politiets tjeneste etter et hjerneslag, får en sak der en kvinne blir funnet drept og flådd i Gunnerus-biblioteket, og samtidig etterforsker Felicia Stone blir dratt inn i en sak ved Edgar Allen Poe-museet i USA der en ansatt er drept og flådd på samme vis, blir disse sakene ved en tilfeldighet koblet sammen, og Singsaker og Stone må samarbeide for å finne den bestialske morderen. Det blir da tidlig opplagt at en kjent bok skrevet på pergament av Johannes Prest på 1500-tallet er en fellesnevner i begge mordtilfellene.

De historiske koblingene gjør det lett å trekke paralleller til Dan Brown og Tom Egelands forfatterskap, men Brekke skriver definitivt bedre enn Dan Brown. Likevel kan man merke at det er en debutroman og at han har mer å gå på når det gjelder oppbygningen av spenningsnivået. Det er spennende hele veien, men det blir særlig mot slutten noe utflytende når det gjelder fokuset. Litt for mange tilfeldigheter på en gang ødelegger noe for troverdigheten, og han kunne med fordel gått enda litt mer i dybden på enkelte av personene som inngår i persongalleriet. Det jeg savner er altså et strammere plott, men likevel er romanen spennende og driver lett fremover mot den actionfylte slutten. Skal ikke se bort i fra at det blir film av dette manuset engang, og i alle fall gleder jeg meg til å lese mer fra Brekke om Odd Singsaker. Jeg vet den tredje romanen om den trønderske etterforskeren kommer nå i vår, så da får jeg hive meg rundt og lese den andre først. Kanskje til påske?