Det er juni, det er sommer, og midt i lesingen av Kristin Lavransdatter fant jeg ut at jeg trengte lettere sommerlektyre en stund. Det er noe med det; høsten og vinterens mørke, regntunge kvelder gjør hjernen mer mottagelig for tyngre litteratur og åndelig føde, mens de lyse, varme sommernettene gjør både kroppen og hodet lettere til sinns. Så hva passet vel bedre enn å kaste seg over Dan Browns nyankomne Inferno?

Jeg har tidligere lest både Da Vinci-koden og Engler og demoner av nevnte forfatter, og i likhet med disse krimromanene følger vi i Inferno hovedpersonen Robert Langdon, professor i religiøs symbologi og ekspert på kunst, symboler og koder. Denne gangen møter vi Robert Langdon i Firenze hvor han, forvirret etter et hukommelsestap, forsøker å finne ut hvorfor han befinner seg i den italienske, kunsthistoriske, gamle byen. Vi blir ganske fort introdusert for legen Sienna, som ikke bare er lege, men også superintelligent og har en mangesidig bakgrunn, og Sienna blir en viktig del av Langdons reise gjennom Firenze, og etter hvert også gjennom Venezia og Istanbul. Temaet i denne krimromanen er overbefolkning og miljøkrise, og WHO blir blant annet trukket inn som en ledende aktør når en miljøekstremist forsøker å løse problemet med overbefolkning på sin egen måte. Robert Langdon må bruke sin faglige kunnskap for å løse terroristens gåte, og som tittelen påpeker er det Dantes berømte Inferno som danner bakteppet for hele gåten. Som kjent er Inferno helvetes-delen i Dantes Guddommelige Komedie, den berømte boken fra 1200-tallet som består av tre deler, nemlig helvetet, skjærsilden og paradiset.

Jeg skal ikke avsløre mer av plottet her, bare nøye meg med å si at Dan Brown følger sin velkjente oppskrift med å koble sammen kunsthistorie med konspirasjonsteorier, og det er nettopp dette som gjør hans bøker så spennende. For språket er ikke å hoppe i taket for, det er enkelt og til tider gjentagende og klisjéaktig, men Dan Brown har funnet formelen for å skape en pageturner med sine cliffhangere, korte actionfylte kapitler og konspirasjonsteoretiske idéer. Dette funker også i denne boken, men når det er sagt synes jeg slutten ble litt for enkel og forutseende i forhold til hans andre bøker hvor plottet var mer intrikat og konspirasjonsteoriene mer utspekulerte.

Likevel er det ikke spenningen og oppbyggingen av plott som gjør at jeg leser Dan Browns bøker, det er vel heller hans evne til å skrive om kunsthistorie på en enkel og opplysende måte, i tillegg til de uimotståelige gåtene som trigger hjernen til virkelig å tro på de utrolige konspirasjonsteoriene. Det er morsomt å la seg lure, men blir man egentlig lurt? Er det noe likevel i disse teoriene – kan verden gå under om bare noen år på grunn av overbefolkning? Dan Brown får meg til å tvile – og da har han gjort jobben sin meget bra.

Så for å konkludere; vil du lese krim for språkets skyld, er ikke denne boka for deg. Men er du nysgjerrig på Dantes Guddommelige Komedie, liker å lese om spennende steder og historiske skatter (Jeg skal definitivt til Firenze og Venezia etter å ha lest denne boka!), og samtidig liker å la deg lede inn i konspirasjonsteorienes verden, er Inferno vel verdt å lese.

Du skal elske lyset av Margaret Skjelbred ble utgitt i 2011. Romanen handler om åtteåringen Alva som mister sin far i en arbeidsulykke og dermed blir nødt til å flytte med sin mor og lillesøster til morens hjemsted. Morens hjembygd er preget av sterk religiøsitet og besteforeldrene tilhører en kristen menighet hvor høytlesing fra Bibelen følger måltidene og regelen er at man tukter den man elsker. Alva frykter bestefarens vrede og søker tilflukt hos bestemoren som har sine årlige turer i bringebærskogen hvor hun møter den mystiske vakkermannen som Alva skal bli så glad i. Ellers tyr Alva til det hemmelige stedet sitt på gården der hun finner spor etter en liten jente som har vært der før henne. Hvem denne jenta er og hvor hun ble av er en del av gårdens hemmelighet og noe som ikke blir snakket om innad i familien. Dermed skaper Alva sitt eget bilde av jenta lenge før hun skal finne sannheten om henne.
Det hemmelige stedet blir avgjørende for Alva på flere måter. Det er der hun gjemmer seg og får være i fred, men det er også der hun kommer nærmere seg selv og pappaen som hun mistet og savner noe forferdelig. Det er han som er der sammen med henne når hun ser glimt av lys mellom bjelkene oppunder taket. Når bestefaren straffer henne for hennes ukristne oppførsel, når onkelen gjør ting med henne som hun vet ikke er riktig og morens svikter ved å ha gitt opp både sitt eget og døtrenes liv, da er det lille glimtet av lys det Alva livnærer seg av, helt til også det slukner og blir borte når alt går for langt.

Fortellerperspektivet i boka skifter mellom Alva som barn og Alva som aldrende kvinne som forteller sin livshistorie til en liten baby som hun plutselig har fått inn i livet sitt. Dette skiftet i fortellerperspektivet gjør at fortellingen zoomes inn og ut og skaper en balanse mellom nærhet og distanse, en distanse som nok er nødvendig for Alva etter alt hun har gått gjennom og som gjør nærheten lettere å takle. Gjennom denne distansen får hun også et større overblikk over de andre kvinnene i familien sin skjebne. Bestemoren som tidlig gjorde et valg om å bli i menigheten til tross for at hun fant kjærligheten utenfor, og moren som valgte å følge kjærligheten og melde seg ut av menigheten, men som vendte tilbake til hjemstedet og dermed forlot det lysere og lettere livet hun hadde prøvd å venne seg til, men kanskje aldri helt klarte å slippe inn siden det mørke og strenge var så sterkt indoktrinert i henne fra barndommen av.

Du skal elske lyset er en roman som stadig skifter mellom hverdagsgleder og tunge hemmeligheter, som skifter mellom lys og mørke. Margaret Skjelbred er en mester i å tegne et bilde av livet der alle dimensjonene er tilstede, hun maler skriften levende ved å skyggelegge og skape lys. Hun er sjeldent god til å beskrive livet fra et barns perspektiv, noe hun også tidligere har vist i andre romaner som Gulldronning, Perledronning. Fortellingen om Alva og hennes oppvekst rørte meg dypt når jeg leste den, og slik som bare sterke og innsiktsfulle bøker kan gjøre, lever den videre i meg og setter spor.