Den indre motivasjonen må være på plass!
Ja, selvfølgelig må den være det, tenker du. Men indre motivasjon – hva er nå egentlig det? Er ikke ens motiver alltid indrestyrt? Nei, er det korte og enkle svaret. All motivasjon kommer ikke innenfra.
Mange mennesker er drevet av en ytre motivasjon og styres av ytre faktorer som belønning, ros, forsterkninger eller trusler. De er redde for andres meninger og kritikk, de streber etter å passe inn og leve et normalt A4-liv – eller motsatt å skille seg ut, om det er forventet i miljøet de lever i. De vil ha penger og status, eller kanskje er det viktigere å ha kulturell kapital. De søker hele tiden etter å oppnå noe, og de motiveres av behovet for anerkjennelse.
Ofte er dårlig selvfølelse årsaken til denne konstante jakten på aksept og beundring. Vi føler at vi er mindre verdt enn andre, og gjør derfor alt vi kan for å være bra nok i deres øyne. Og den enkleste måten å vinne anseelse på, er å gjøre det vi tror er forventet av oss.
Det farligste ved å styres av ytre motivasjonsfaktorer er at vi stivner i vårt eget mønster og mister troen på at vi selv kan gjøre endringer for å få det bra. Vi kjenner oss presset opp i et hjørne, føler at vi sitter fast, og tror at vi er avhengige av at andre skal se hvordan situasjonen vår er, slik at de kan ta styringen. Noe som sjeldent skjer ettersom de andre som regel er mer opptatte av seg selv og sitt eget liv. Dermed kan vi forbli fastlåste, synes synd på oss selv og bebreide andre for at de ikke tar tak i situasjonen
Det som skjer da, er at vi blir hjelpeløse. Vi får en følelse av å miste oss selv, miste selvrespekten og kontrollen over eget liv – som videre kan utvikle seg til depresjon og angst. Og det er når vi sitter fast og ikke kommer videre, når angsten kommer for at vi må forbli i denne situasjonen resten av livet, vi innser at noe må gjøres for å komme ut av det trange hjørnet.
DU må gjøre noe, ta ansvar for deg selv og det livet du lever. For det er bare du som skal leve akkurat ditt liv, og du er avhengig av deg selv for å få det slik du vil ha det. Derfor er det viktig at du i stedet for å prøve å vinne andres gunst, går inn i deg selv og søker etter dine egne ønsker og drømmer. Og at du begynner å gjøre noe aktivt for å oppfylle dem.
Det er nå vi kommer til den indre motivasjonen.
I følge selvbestemmelsesteorien til motivasjonforskerne Deci og Ryan har mennesket en medfødt evne til aktivt å utvikle ferdigheter, utsette seg for utfordringer og utvikle seg i fravær av ytre krav eller belønningsfaktorer. Det er denne medfødte tendensen som er den grunnleggende forutsetningen for en indre motivasjon.
Det er den samme iboende drivkraften som gjør at barn automatisk oppsøker situasjoner og utfordringer gjennom lek og læring, som igjen er nødvendig for deres videre utvikling. Barn har evnen til å følge sin indre drivkraft og gjøre det de har lyst til, uten tanke for om det er nyttig eller fornuftig. De lar seg lede av sin indre stemme. Dermed utvikles de naturlig i forhold til sine evner og talenter. Det er først når den indre stemmen blir overdøvd av foreldre, lærere og andre voksnes stemmer at utviklingen stagnerer eller går i feil retning.
Behovene som må tilfredsstilles for at den indre motivasjonen skal være tilstede, er i følge Ryan og Deci, autonomi, kompetanse og tilhørighet. Ordet autonomi betyr selvlovgivende, og for at vi skal være sikre på at våre mål virkelig utspringer fra vår indre motivasjon, må vi vite at dette er noe vi virkelig ønsker fra dypet i oss selv. Beslutningen må være selvbestemt. Vi må ha tro på at vi klarer å gjennomføre de målene vi setter oss, at vi har kompetansen som behøves for måloppnåelsen. Og til syvende og sist utvikler vi oss lettere i et miljø hvor vi opplever tilhørighet og støtte fra de som er rundt oss.
Det er viktig at alle de tre behovene tilfredsstilles på likt plan dersom vi skal utvikle oss på en sunn måte. Er du for eksempel svært flink innenfor et område, la oss si innen regnskapsføring, men finner ingen glede i å lage regnskap, er behovet for kompetanse oppfylt, men ikke behovet for autonomi. Og dermed er ikke den indre motivasjonen til stede for å jobbe med regnskap. Vi må like det vi gjør og mestre det vi gjør for å utfolde oss. Men det er også viktig at vi føler at menneskene rundt oss støtter oss. Vi kan utvikle oss uten andres oppbacking og forståelse, men det svekker den indre motivasjonen til å gjøre det vi har lyst til, ettersom vi mennesker er avhengige av andres støtte for å være lykkelige.
Balansen mellom å være selvbestemt, kompetent og oppleve tilhørighet er derfor avgjørende for motivasjonfølelsen.
For å bli indre motivert til å skrive et teaterstykke, en roman eller en diktsamling, må du altså vite at du gjør dette for din egen skyld. Det er ikke drømmen om ære og berømmelse, eller higen etter millioninntekter á la Jo Nesbø, som driver deg til å skrive – men noe fra dypet i deg selv som gjør at du bare må skrive. Det kan være mange grunner til det. Kanskje skriver du som terapi (det kan være nyttig), kanskje har du alltid elsket å skape historier. Grunnen til at du må skrive vet bare du. Det viktigste er at drivkraften kommer innenfra.
Så er det troen på din egen kompetanse. Du kan argumentere med at du ikke er god nok, du kan ikke nok om fortellekunsten, du har ikke lært noe om verken komposisjon, fortellerperspektiv eller hvordan du finner din egen stemme. Og du har sikkert rett. Men den gode nyheten er at alt dette kan du lære deg om drivkraften er stor nok. Å lære håndverket tar mange år – som det gjør med alle håndverk – men det viktigste er ikke å ha kompetansen. Det viktigste er å ha troen på at du kan lære, at du skal lære, og at du en dag vil kunne det du ikke kan i dag. Hvordan du kan bygge opp din egen selvfølelse og kompetansetro, skal jeg komme tilbake til i del 2 av skriveprosessen.
Sist, men ikke minst, så trenger du å føle at skrivedrømmen din blir akseptert av dem du har rundt deg. Det trenger ikke å være lett, ikke i det hele tatt, men har du bare én som tror på deg, så er mye gjort. Du kan selvfølgelig ikke styre andres meninger, og mange skjønner seg ikke på slike «skriblerier» og åndsaktiviteter i det hele tatt. Men du kan velge å være åpen om det du gjør, og fortelle hvor mye det betyr at de rundt deg støtter deg. Ved å tro på deg selv, vil du dessuten utstråle en selvsikkerhet rundt det du gjør som påvirker andres syn på skrivingen din.
Selvfølgelig kan du skrive uten at alle disse faktorene er på plass. Men nå vet du hva som skal til for å bli indre motivert. Hvis du er bevisst på dette – og setter i gang med å jobbe for å få på plass de faktorene som skaper den gode indre motivasjonen – vil skriveprosessen garantert oppleves mer lystbetont og motiverende. Og det igjen kan bidra til at nettopp du lykkes med skriveprosjektet ditt.
Bare prøv og se!
Litteraturen og Livet 