For mange mennesker er det utenkelig at noen kan leve ut en drøm. For andre mennesker er det utenkelig at noen kan la være å leve ut en drøm. At noen velger å safe seg gjennom livet for å følge den store strømmen, ikke skille seg ut, være en av mange. Man har alle sine grunner, men det er ingen tvil om at man skal være sterk for å holde ut om man velger den største motstands vei. For det er tøft, og det koster. Om man skal satse alt på et område, for eksempel om man ønsker å leve av, og ikke minst for, skriving, må man vite at man fort blir stemplet som naiv og gjerne litt «dum» som i det hele tatt tror at dette er mulig. Ord som realitetsorientering og usikker framtid vil gå igjen til de er innprentet i hodet ditt, og spørsmål om det ikke er på tide å få seg en ordentlig jobb likeså. For det mange ikke skjønner er at selv om man fremstår som sterk og selvsikker, så kverner disse spørsmålene og kritiske tankene alltid rundt i underbevisstheten, og man er gjerne sin egen verste fiende når det kommer til troen på seg selv og egne talenter og evner.
Det koster å satse. Det er ingen som noensinne vinner en stor gevinst om man ikke satser høyt og tar sjanser. Sjanser som få er villige å ta. Det koster når en sammenligner seg med andre og ser at man «skulle» hatt så mye mer for å leve opp til samfunnets standard. Som for eksempel skulle man gjerne ha hatt et stort hus hvor man kunne invitere hele slekta på selskapeligheter og moro. En stor og flott villa der ungene kunne løpe 60- meteren innendørs (vel, i hvert fall 10-meteren), og boltret seg i en stor hage med hele klassen på bursdagsfest. For ikke snakke om å kjøpe seg en ekstra bil, helst en splitter ny, med alle de tekniske finesser som gjør bilen så driftssikker og smart som mulig. En hytte på fjellet, eller ved sjøen, må man kanskje også se langt etter. For ikke å snakke om den årlige jente- eller gutteturen til Barcelona, London eller New York.
Man må finne seg i å kanskje leve trangt i flere år, tett sammen i en liten leilighet, eller i et gammelt hus på landet som sårt hadde trengt en oppgradering. Man må ofre både utenlandsturer og annen luksus, og takke nei til mange ting. Ikke minst må man takle andre menneskers kritikk om livet du lever, om alt du frivillig velger å gå glipp av. Bare for å følge den der drømmen din.
Det koster å holde ut.
Men om du virkelig, virkelig vil gjøre det uansett, så gjør du det av en grunn. Av en indre motivasjon som forteller deg at det er det eneste du kan gjøre for å få et liv som inneholder mer enn bare plikter og slit. Slitsomt vil det være uansett, men det er iallfall et slit som gir deg en tindrende lykkefølelse, fordi det er akkurat det du elsker å gjøre! Tenk deg å leve et helt liv der du lever kun for å tilfredsstille andres forventninger til deg. Et liv hvor du hver dag bare er en dag nærmere slutten. En hverdag hvor du kun prøver å holde ut til helga for endelig å få fri til å nyte barna dine, det store huset og hytta på fjellet. Du kan imidlertid velge heller å leve hver dag med visshet om at du har mindre materielle goder, men derimot god tid til barna og kjæresten, og visshet om at du har et arbeid som gir deg mestringsfølelse og tro på at livet er et meningsfylt sted å være. Du kan velge å holde ut, selv om det koster. Og hver dag må du ta det valget. På nytt og på nytt og på nytt. Men da lever du iallfall i pakt med dine egne verdier, fremfor samfunnets normer for hvordan du skal leve ditt liv.
Det gjelder bare å holde ut!
Litteraturen og Livet 
Tilbaketråkk: Om å holde ut… | Litteraturen & Livet