Du skal være tro

 

Men ikke mot noe menneske

som i gold grådighet

henger ved dine hender.

 

Ikke mot noe ideal

som svulmer i store bokstaver

uten å røre ved ditt hjerte.

 

Ikke mot noe bud

som gjør deg til en utlending

i ditt eget legeme.

 

Ikke mot noen drøm

du ikke selv har drømt …

 

Når var du tro?

 

Var du tro

når du knelte i skyggen

av andres avgudsbilder?

 

Var du tro

når du ikke bedro

den du ikke elsket?

 

Var du tro

når din feighet forkledde seg

og kalte seg samvittighet?

 

Nei.

 

Men når det som rørte ved deg

gav tone.

Når din egen puls

gav rytme til handling.

Når du var ett med det

som sitret i deg

 

Da var du tro!